Syrer og baser

 
 
Syrer og baser: Acetylsalisylsyre

Ordene syrer og baser kjenner du, de er gamle. Det er lenge siden en oppdaget at når et ikke-metalloksid løses i vann, får vi en syre. Løser vi et metalloksid i vann, får vi en base. Base er et kjemisk uttrykk for det som i dagligtalen kalles lut. Istedenfor å si at et stoff er ”lutaktig”, sier vi at det er basisk.

Definisjon på syre og base 

I siste del av forrige hundreår begynte en å søke etter forklaringer på hva syrer og baser egentlig var. Hva er likt hos alle syrer? Og hva er likt hos alle baser? Hva er det som avgjør om et stoff skal bli en syre eller en base?

Den vanligste definisjonen av syre og base er: 

 

Syrenavn

Mange av syrene har vært kjent så lenge at bestemte navn fra dagligtalen blir brukt. Men vi skriver alltid syreformlene på samme måte, med hydrogen først.

De best kjente av syrene er:

Det som er forskjellig for alle syrer, og som derfor på en eller annen måte gir syren navn, er syreresten. Syreresten er den delen av syra som er igjen når hydrogenet (ene) er tatt bort.

For eksempel er syreresten til saltsyre kloridionet (Cl-). Syreresten til svovelsyre er sulfationet (SO42-) og så videre. At syrerestene er negative ioner, kommer av at når hydrogenatomet spaltes av fra syra, har det formen H+, elektronet blir igjen på syreresten.

Basenavn

Hydroksider er stoffer som har OH-ioner i formelen. Når slike hydroksider kommer i vann, spaltes OH-ionene av og danner baser. Mange av de viktigste basene vi skal lære om, er nettopp hydroksider løst i vann. Her er noen :

Ammoniakk NH3 er også en base, for når NH3 løses i vann, blir det dannet OH-ioner i vannet akkurat som for de andre basene.

NH3 + H2O → NH4+ + OH-

https://ndla.no/nb/node/24776